Tirsdag, onsdag og torsdag uke 2

Så var det dagen da kroppsdeler skulle læres. Dette gikk strålende bra om vi får si det selv! Som nevnt i det tidligere blogginnlegget, skulle dette gjøres ved at elevene – i grupper på to og to – skulle tegne omrisset til den ene personen i gruppa, og sette på de engelske ordene for de ulike kroppsdelene. For elever som er vandt ved å sitte ved pultene og kopiere det læreren sier eller skriver på tavla, var dette veldig stas! De lo og hadde det moro med å tegne, og leita ivrige etter engelske ord å sette på figuren sin. De jobbet godt sammen, endelig, selv om det gikk litt mer i spansk enn engelsk (inntil vi kom og ba dem om å fortelle oss hva de hadde funnet frem til). Her kunne vi utfordre dem til å finne flere detaljerte deler av f.eks. foten. Etter en stund, hang det mange fine menneskekropper med engelske kroppsnavn på veggene rundt om i klasserommet. Ikke nok med at det var en artig oppgave for elevene, den var også relatert til noe kjent. Og ivrige elever + relevante oppgaver = større læringsutbytte. Etter denne dagen, kunne elevene de engelske ordene for flere kroppsdeler. Denne dagen skjedde det også noe, for oss nordmenn, veldig rart. Nahum kom inn i timen og fortalte at om ti minutter ville det være en jordskjelvøvelse! Da skulle alle, ved varsling, legge seg ned på gulvet med armene over nakken. Etter ti sekunder (dersom jordskjelvet ikke hadde forårsaket at noe raste i rommet), skulle elevene gå ut og møtes ute. Dette var veldig spennende! Etter ti minutter hørte vi noen lokk som ble slått mot hverandre. Det var veldig tydelig at dette var noe elevene var vandt ved, for de tok bare rolig med seg sekkene sine, og gikk smilende ut døra (vi fikk senere høre at i et «vanlig klasserom» med en Nicaraguansk lærer, ville elevene utført øvelsen slik den skulle utføres). Øvelsen passet egentlig ganske bra, for det var på tide med en liten pause. Og i denne pausen fikk vi øye på det største pinnedyret vi noensinne har sett. Vi gikk dermed rundt og tok bilder som noen galinger, mens elevene sto og så rart på oss. Man merker ofte «forskjellen på hverdagskosten» her.  I mens vi ventet på at øvelsen skulle være over krabbet det plutselig et pinnedyr på den ene eleven vår! Dette måtte vi og så klart ta bilde av.. Men den var litt kul da! :D

Vi måtte også snike inn litt sang og dans denne dagen. Uttale på a, e, i, b, p, h, j og g var fremdeles litt vanskelig for noen av elevene. Dermed var det allsang på ABC- sangen, med Hanne i spissen på max volum. Her skulle det synges! Denne sangen har vært en gjenganger gjennom engelsk- kurset, og det er ikke bare elevene som har fått den på hjernen. Det er nesten så vi studentene har måttet lovet hverandre at det er noe som ikke skal tas med tilbake til Norge, dette «stays in Nicaragua». Vi tok også med en («hjemmesnekra») engelsk versjon av «Boogie, Boogie», der de, ved hjelp av menneskefigurene de laget tidligere, klarte å henge ganske så godt med. Også ble det, som vanlig, et ekstra trøkk på «Boogie, Boogie»- delen.

Neste dag skulle være en musikk-dag! Dette hadde vi gledet oss til, for på denne dagen skulle alle samles, og her var det to av elevene som skulle akkompagnere, mens vi andre sang til. Men før det, repeterte vi kjapt kroppsdelene gjennom en lek, og sang blant annet til ABC- sangen og «The fox». Leken gikk ut på at vi sa f.eks. «elbow to knee», der to og to elever da skulle gjøre dette. Her så vi hvor mye som satt igjen fra dagen før. Det ble vurdering for læring gjennom lek.

«The fox» hadde vært en slager på kurset i fjor, da den nettopp var kommet ut. Dermed tok vi den med videre i dette kurset. Elevene skulle lytte nøye til teksten, skrive ned det de kjente igjen, og prøve å forstå hva sangen handlet om. Dette gjorde de i grupper, en gruppe til hver student, slik at vi hadde mulighet til å følge opp alle elevene, og gi større utfordringer til de som hadde behov for det. Så var det til slutt allsang til «The reason» og «knocking on heavens door». Det ble meget bra! De var kjempeflinke på bass, og alle sang med. Vi koste oss!

Den nest siste dagen, skulle elvene lære å presentere familien sin gjennom et familietre. Der skulle de ta med både «Father/mother», «grandfather/grandmother», «sister/brother», «unkle/aunt» og «cousins». For de som ble fort ferdig, hadde vi laget ekstraoppgaver der de skulle presentere foreldrenes yrker, og sine egne og resten av familiens hobbyer. Til slutt holdt de en liten presentasjon for resten av klassen, der vi sammen fylte inn et tre med ett familiemedlem fra hver elev, på tavla.

Til slutt hadde vi den, for elevene, populære leken «Whispering game», men med en liten vri. Nå skulle elevene få ulike ord de skulle hviske videre, og selv skrive det på tavla. Skrev de det rette ordet, med rette skrivemåte, fikk de ett poeng. Dette skapte en veldig ivrig gjeng.

Det har vært veldig moro å høre på elevene de siste dagene i kurset, samtidig som man tenker tilbake på de første timene vi hadde med dem. Gjennom dyrkende relasjoner elevene imellom, og oss og elevene, ulike aktiviteter og oppgaver, har vi merket godt hvor mye elevene har vokst på disse to ukene. Fra å sitte stille på stolen sin og være redd for å uttale engelske ord, til å kaste seg ut i både uttalelse og skrivemåte. Det varmer et («soon to be») lærerhjerte. Men det er ikke bare elevene som har vokst. Vi har også kjent en liten forandring ved oss selv, og vokst på de mange utfordringene vi har møtt, som det å være kreativ ved mangel på artefakter, undervise uten et felles språkgrunnlag, lære oss elevene å kjenne mest gjennom observasjon, kroppsspråk og et «fattig» engelsk ordforråd, og tilpasse undervisningen etter de ulike nivåene som vi etter hvert har fått frem i lyset (der, igjen, mangel på et felles språk har gjort dette til en liten utfordring), uten å gjøre det for barnslig eller for vanskelig. Det har vært en flott opplevelse, og vi kan definitivt reise til Norge mange erfaringer rikere.
      -Live Marie og Ingeborg

På den andre gruppa (Kim’s gruppe) startet som sagt uka uten han grunnet sykdom. Men han kom seg opp på skolen på tirsdag og satt og så på undervisningen, temaet var farger, og dette var noe den sterkere gruppa kunne godt. Vi trengte derfor ikke lære bort selve fargene, men vi fikk de i gang med samtaler, og de skulle prøve å forklare og se hva de så på ulike fargerike bilder på ulike stasjoner, der elevene gikk rundt 1 og 1 (noen grupper med 2). Det gikk veldig greit, og vi hadde også vår klassiske spelling-game der konkurranseinstinktet til elevene virkelig våknet til liv. Der to og to elever løper opp til tavla og skal skrive og stave et ord vi har forklart så rast som mulig.

Onsdagen var musikk dag som sagt over. Før pausen da vi var delt i to grupper hørte vi på noen norske sanger, The Fox, Barbiegirl og en DonkeyBoy sang jeg ikke husker (irriterende). Der elevene forklarte hva sangene handlet om, og hva de følte etter å ha hørt dem. I og med at gruppa kun består av gutter, falt ikke Barbiegirl i god jord, hehe. Tiden fløy og resten av tiden gikk til dagens tema, musikk, og dermed nye ord å stave i The-Spelling game. Etter pausen da vi var samlet har du allerede lest om fra det jentene skrev over :)

Torsdag, den siste dagen vi var delt i to grupper, og den siste undervisningsdagen: Tema var klokka hos oss. Og det var en litt spesiell stemning mot slutten av dagen, ettersom folk skjønte det bar mot slutten av kurset. Men vi hadde mye innhold og forsøkte å skape god forståelse for tid og tidsenheter på engelsk. Dette var noe elevene var overraskende gode på, og de likte dagen veldig godt. Vi gikk igjennom hvordan man brukte klokka i forskjellige kulturer, og fant ut at i Nicaragua bruker man det samme systemet som i England, altså tok elevene dette veldig raskt.

     -Kim