Endelig har vi fått et litt mer stabilt nett! Så nå kommer vi litt i gang med bloggingen :)
Vi har nå ordnet oss på Hostal Tomabu. Og som Elena, verten vår fortalte oss, betyr det "Home of the sun". Av bildet kan dere se at fargene her gjenspeiler det :)
Reisen var lang! Vi fløy første til Frankfurt fra Gardermoen. Flyet gikk halv syv på morran. Kim ble kjørt, og Live Marie og Ingeborg tok toget inn sammen med Kathrine og Rikke. Toget var der inne klokken ett på natta, så vi fikk litt ventetid. Men det var veldig hyggelig! Og på grunn av toget ble reisen faktisk 30 timer før vi var i Managua, hovedstaden i Nicaragua. I løpet av disse timene løste vi sudoku, spilte kort, hørte på musikk, så på film, spiste Texas-burger i Houston og sov, ikke minst! Men sovingen fikk noen problemer flere steder. Blant annet når det sitter en unge forran deg på flyet som lager masse rare latterlyder for å få mora til å le, og en unge bak deg som hostet med en helt forferdelig hoste. Utenfor flyplassen ventet vi på buss som skulle kjøre oss til hostellet.
Det var veldig deilig å komme seg på et rom med aircondition, god seng og endelig en dusj etter den lange reisen. Det var også temmelig kult at hagen til hotellet innholdt både mango, avokado, mat-apelsin, banantrær!
Dagen etter gikk bussen videre til Esteli. Den var ca tre timer forsinket, men den kom jo! Den var litt liten. Og koffertene ble stablet bakerst, men når det ble litt brå bremsing da kom de flyvende fremover... Trygt?? Nope! Så vi flyttet litt rundt på det slik at vi ikke trengte å være redd for å få de i bakhodet.

Turen var på ca tre timer, og bussen var ikke den sprekeste. Da vi kom til Esteli, og Hostal Tomabu fikk vi rom. Det ble ett tremannsrom, ett enkeltrom og tre dobbeltrom. Resten av kvelden og dagen etterpå hadde vi fritid. Vi gikk ut for å handle litt, se oss litt rundt og koste oss. Hostellet er jo ikke akkurat norsk standard! Men vi overlever det, og vi lærer å tilpasse oss. :)
På mandag, i går, var vi på besøk på skolen. Det var en veldig ålreit skole. Vise-rektor, som har ansvaret for formiddagselevene tok i mot oss og fortalte oss litt om skolen. Det fungerer slik at de deles, 7 og 8 klasse har skole på formiddagen, og 9, 10 og 11 klasse på ettermiddagen. Og da var det også to forskjellige vise-rektorer. Hun som er rektor var ikke på skolen i dag. Klassen består av gjennomsnittlig 30-45 elever, på en lærer, og det kunne være opp til 60 stykker! Og vi syns at 25 er mye hjemme... Blir spennende å se hvordan de holder kontrollen :) Kanskje vi kan lære noen lure tips! Det var og mulighet å gå på skolen på lørdager. Dette var et komprimert løp for de som må jobbe i uka, og som også vil ta skolen. Vi fikk en omvisning, og fikk kikke inn i noen klasserom hvor det var mange fjes som lyste opp og hilste hyggelig på oss. Virket som de syns det var spennende med besøk. Selve skolen var gammel og litt ødelagt, men under oppussing. Klasserommene var inne i rom, mens skolegangen var åpen ut mot naturen. Underveis i omvisningen kom vi til skolens laboratorium. Dette laboratoriumet ble brukt under borgerkrigen fra 1979-1990. På grunn av dette ble det ikke brukt, og hadde ikke vært brukt siden, på grunn av noen farlige kjemikalier som var igjen der inne. Skolen hadde også et IT-rom med datamaskiner som tidligere studenter hadde kjøpt for de innsamlede pengene, og gitt til dem. Det var forøvrig for få datamaskiner der med tanke på hvor mange elever skolen har. Derfor velger Fransisco, skolens IT- lærer, ut elever fra "barrio"- ene (de fattige strøkene utenfor Esteli sentrum) som ikke har tilgang til datamaskin ellers, slik mange av de andre elevene har. Da omvisningen var over, reiste vi tilbake til hotellet.

Klokka to hadde vi møte med Ronny, han som har ansvaret for oss som går på GLU (Grunnskolelærer utdanningen). Vi snakket litt om hva førsteinntrykket var og hvordan vi syns det er å være her til nå. Hver ukedag har vi disse møtene klokka 2 lokal tid. Her snakker vi om alt fra konkrete planer angående engelsk-kurset til hvilke restauranter som anbefales. Etter møtet må vi planlegge morgendagen, der vi skal være på skolen 08:00, dette skal vi hver dag, så vi blir vante til og stå opp tidlig. Skolen er forøvrig 15 minutter gange unna. Nå nærmer klokka seg 2 med stormskritt, så vi ses igjen snart.
Hasta luego (på gjensyn) :)
(Dagens innhold kommer i morg



