Oppsummering av engelskkurset på El Nacional - Gruppe 1
23.02.16
23.02.16
Vi er nå ferdig med to uker engelskkurs på El Nacional. Den første dagen tok elevene en test, og ble deretter delt inn i to grupper, etter ferdighetsnivå. Den gruppen vi hadde ansvar for, var de elevene som hadde noe engelskkunnskaper fra før. Selv om de kunne noe, var det fremdeles et ganske stort kunnskapssprik mellom elevene. Gruppen besto av syv gutter, i alderen 13 til 19.
I løpet av kurset fokuserte vi på flere forskjellige temaer, som alfabetet, introdusere seg selv og andre, beskrive steder, kroppsdeler, familie, farger, klær, mat og musikk. Vi prøvde hele tiden å bruke varierte og differensierte undervisningsmetoder, for å på best mulig måte treffe alle elevene på deres kunnskapsnivå. Konkurranser og leker hvor det var fokus på språkbruk, var kanskje de metodene vi brukte mest, da vi fikk inntrykk av at elevene responderte veldig positivt på slike aktiviteter. Mot slutten av kurset merket vi at mengden engelske ord og fraser elevene klarte å ta i bruk hadde økt betydelig, og vi ser at kurset har hatt en nyttefunksjon for elevene som deltok på kurset.
I løpet av disse to ukene har vi lært at vi kan lage gode undervisningsopplegg med lite eller få ressurser. Klasserommet vi hadde til disposisjon var nakent da vi kom, med kun en whiteboard-tavle. Diverse andre ressurser har vi vært nødt til å skaffe selv. Vi har måtte være kreative, og vi har ikke hatt muligheten til å støtte oss til teknologi på samme måte som hjemme. Vi har måttet undervise elever som har et annet morsmål enn oss, i tillegg har vi undervist på vårt andrespråk. I Norge kan vi møte på situasjoner hvor vi må undervise elever som ikke kan norsk, og vi har nå erfart hvordan dette kan løses. Avslutningsvis vil vi si at vi har hatt to læringsrike og spennende uker, og vi setter utrolig stor pris på å ha fått muligheten til å påvirke disse elevenes liv!
- Karoline, Connie, Kathrine, Kim og Maria
Oppsummering av engelskkurs på El Nacional - Gruppe 2
23.02.16
23.02.16
Da er vi ferdig med undervisningen i engelsk, og det har vært moro! Vi (studentgruppa) var delt i to, og vår gruppe bestod av Henriette, Rikke, Live Marie, Hanne og Ingeborg. Vi hadde den største gruppa, som var de elevene som hadde minst forkunnskaper i engelsk. Det var en utfordring å lære noen et nytt språk når vi ikke hadde et felles språk å støtte oss til, men det gikk. Vi jobbet med grunnleggende ting som “Hi! My name is ……”, “How are you?” og “I am fine, thank you”. Vi jobbet også med farger, tall, alfabetet og hvordan man uttaler de forskjellige bokstavene, kroppsdeler, hvordan bestille mat på restaurant og å be om matvarer og ting i butikker.
I starten var gruppa veldig stille og usikre. Det var vanskelig å få de til å snakke høyt, og de turte ikke svare på noe særlig av det vi spurte om. Vi tror at dette kan ha noe med at de ikke er vant til å samarbeide i grupper, men heller å sitte rolige ved pultene sine og kopiere det læreren sier eller skriver på tavla, svare på spørsmål som fører til et bestemt svar (altså lite rom for drøfting og problemløsningsoppgaver som vi er så opptatt av i norske skoler), og at de så klart er usikre på språket. Men, det var kanskje her vi så størst fremgang i løpet av de to ukene også. På slutten var alle veldig med muntlig, de presenterte familietreet sitt på tavla for de andre, hadde konkurranse der de skulle være raskt oppe på tavla for å skrive ord og uttale de høyt, og kommunikasjonen i gruppene var økende. Det var moro å se at vi klarte å gjøre gruppa trygg nok innad til å få til det.
Vi prøvde fra starten av å ha aktiviteter hvor alle skulle snakke sammen og samarbeide, men det var en utfordring, og ikke helt aktuelt. Men noen av aktivitetene som vi brukte var; “Head, shoulder, knees and toes”, “Boogie, Boogie”, de tegnet rundt kroppen til en medelev og skrev på kroppsdeler, sang “The ABC-song”, vi brukte Ylvis sin “The Fox” til å oversette og fokusere litt på dyr, og “The Whispering game”. Sistnevnte lek går ut på at elevene sitter i to lag, i to rekker. Så hviskes det ett ord til den første på begge lag, som hvisker ordet til nestemann, og ordet må hviskes så raskt som mulig bakover til sistemann som løper frem og skriver ordet på tavlen. Er ordet riktig får laget poeng. Her er det altså viktig å uttale ordet tydelig og korrekt, ellers så endres det fort fra første- til sistemann. For eksempel “water” ble til “mother” og “nose” ble til “gohst”. Dette skapte mye latter, liv og røre.
Vi gav også ut en ordbok til hver av elevene, og lærte de å bruke den. Det var vanskelig for noen å forstå forklaringene våre, siden de da kom på engelsk. Men ved bruk av kroppsspråk og ordboka selv, så gikk det til på et vis. Hun ene hadde til og med satt bokbind på ordboka si. Det sier jo litt om hvor mye det betyr for henne å lære seg litt engelsk. For selvom man kanskje ikke klarer å gjøre den største endringen for noen på to uker, så fikk vi de litt på vei til å lære et nytt verdensspråk, og det var tydelig at de satte pris på det. Selvom det er vi som skal være takknemlige for å få komme hit og øve oss på å være lærere!
Den siste fredagen hadde vi planlagt å ha med brus og noe godt til elevene som takk for oss. Men da vi kom opp på skolen, fikk vi ikke gå inn i klasserommet. De hadde en overraskelse til oss som takk for at vi hadde vært der og lært dem engelsk. Det de hadde gjort var å ordne til med pynt, tekst på tavla, drikke og kake. Utrolig koselig at de faktisk hadde brukt tid, energi og penger på å ordne noe sånt for oss. De er veldig søte hele gjengen, og det kommer til å bli rart å ikke starte opp mandagen med deres smil og kjente fjes. To uker er nå over, to gjenstår, og det er trist at de ikke består i engelsk-kurs! Men vi gleder oss til å se hva det typiske Nicaguranske klasserommet har å by på :-)
I starten var gruppa veldig stille og usikre. Det var vanskelig å få de til å snakke høyt, og de turte ikke svare på noe særlig av det vi spurte om. Vi tror at dette kan ha noe med at de ikke er vant til å samarbeide i grupper, men heller å sitte rolige ved pultene sine og kopiere det læreren sier eller skriver på tavla, svare på spørsmål som fører til et bestemt svar (altså lite rom for drøfting og problemløsningsoppgaver som vi er så opptatt av i norske skoler), og at de så klart er usikre på språket. Men, det var kanskje her vi så størst fremgang i løpet av de to ukene også. På slutten var alle veldig med muntlig, de presenterte familietreet sitt på tavla for de andre, hadde konkurranse der de skulle være raskt oppe på tavla for å skrive ord og uttale de høyt, og kommunikasjonen i gruppene var økende. Det var moro å se at vi klarte å gjøre gruppa trygg nok innad til å få til det.
Vi prøvde fra starten av å ha aktiviteter hvor alle skulle snakke sammen og samarbeide, men det var en utfordring, og ikke helt aktuelt. Men noen av aktivitetene som vi brukte var; “Head, shoulder, knees and toes”, “Boogie, Boogie”, de tegnet rundt kroppen til en medelev og skrev på kroppsdeler, sang “The ABC-song”, vi brukte Ylvis sin “The Fox” til å oversette og fokusere litt på dyr, og “The Whispering game”. Sistnevnte lek går ut på at elevene sitter i to lag, i to rekker. Så hviskes det ett ord til den første på begge lag, som hvisker ordet til nestemann, og ordet må hviskes så raskt som mulig bakover til sistemann som løper frem og skriver ordet på tavlen. Er ordet riktig får laget poeng. Her er det altså viktig å uttale ordet tydelig og korrekt, ellers så endres det fort fra første- til sistemann. For eksempel “water” ble til “mother” og “nose” ble til “gohst”. Dette skapte mye latter, liv og røre.
Vi gav også ut en ordbok til hver av elevene, og lærte de å bruke den. Det var vanskelig for noen å forstå forklaringene våre, siden de da kom på engelsk. Men ved bruk av kroppsspråk og ordboka selv, så gikk det til på et vis. Hun ene hadde til og med satt bokbind på ordboka si. Det sier jo litt om hvor mye det betyr for henne å lære seg litt engelsk. For selvom man kanskje ikke klarer å gjøre den største endringen for noen på to uker, så fikk vi de litt på vei til å lære et nytt verdensspråk, og det var tydelig at de satte pris på det. Selvom det er vi som skal være takknemlige for å få komme hit og øve oss på å være lærere!
Den siste fredagen hadde vi planlagt å ha med brus og noe godt til elevene som takk for oss. Men da vi kom opp på skolen, fikk vi ikke gå inn i klasserommet. De hadde en overraskelse til oss som takk for at vi hadde vært der og lært dem engelsk. Det de hadde gjort var å ordne til med pynt, tekst på tavla, drikke og kake. Utrolig koselig at de faktisk hadde brukt tid, energi og penger på å ordne noe sånt for oss. De er veldig søte hele gjengen, og det kommer til å bli rart å ikke starte opp mandagen med deres smil og kjente fjes. To uker er nå over, to gjenstår, og det er trist at de ikke består i engelsk-kurs! Men vi gleder oss til å se hva det typiske Nicaguranske klasserommet har å by på :-)
- Rikke, Henriette, Ingeborg, Live-Marie & Hanne
